Skjerja: Vannet man elsker eller hater

Skjerja omtales av mange som en Hardangerviddas store fiskeperler. Vår omtale av vannet og turen har gitt oss en haug av visninger formidlet av søkemotorer og ulike nettsteder, men når alt kommer til alt har vi ikke skrevet noe særlig som er av nytte for de som ikke har vært der ennå, og som planlegger – eller på et tidspunkt har vurdert – å ta turen dit. Det akter vi å gjøre noe med.

Skjerja – Hardangerviddas perle?

For mange år siden skrev Dagbladet en større artikkel om vannet, og det gikk ikke mye tid før hele vannet var omringet av telt av håpefulle ørretfiskere fra hele landet. Det Dagbladet mest sannsynlig glemte å nevne, var at Skjerja ikke er et sted man drar hvis man skal ha fisk; de tilreisende fiskerne dro stort sett tomhendte hjem, og de fleste kom aldri tilbake. Drar man dit, bør holdningen kanskje være som følger: Skjerja er et sted man drar fordi det byr på det ypperste av norsk natur, der en veldig stor fisk kan sette prikken over i-en.

Hardt arbeid over lengre tid gir til slutt avkastning.

Vi gikk til verks med alt vi hadde av utstyr; fluestenger, haspelstenger med alle typer sluker og spinnere, markfiske, konvoi, oter og wobblere i ulike størrelser. Vi fisket i alle vannlag, på et utellelig antall områder med all tenkelig variasjon; fisken uteble. Så hva gjør man da?

Man fortsetter å fiske. Selv om all logikk skulle tilsi at man burde vende snuten hjemover.

For noen kan livet ved Skjerja være brutalt.

En av de mest positive tingene med Skjerja – og resten av vidda for øvrig – er at man nærmest uten unntak treffer hyggelige mennesker som gledelig deler erfaringene sine. Da møkkaværet stod på som aller verst, gikk skravla kontinuerlig i hytta, og de tipsene vi plukket opp ble senere etterprøvd og viste seg å stemme. Som med alle andre vann er improvisasjon og tålmodighet helt essensielt i Skjerja, men enkelte ting her er selvskrevne:

1. Nordavind er gir generelt mye dårligere fiske overalt, men det er ikke hovedregelen i alle vann. Riktignok: Blåser vinden fra nord/nord-øst ved Skjerja, kan du like gjerne gi blaffen i å fiske. MEN: På vidda snur vinden i hytt og gevær – og det er tidsrommene den dreier i du er ute etter. Etter én hel uke med vind fra nord-øst, fikk vi i en 10-minuttersperiode et drag fra syd – PANG!

2. Vannstanden er ekstremt relevant her. For høy vannstand = storfisken parkerer i de «hølene» som er, og foretrekker ikke en mine. En av Skjerjas sikreste indikatorer på at fisket kan by på noe, er at den såkalte «kvalen» – eller «hvalen» – er synlig.

3. Skjerjas far, ordinære vaktmann – og redningsmann, i manges øyne – Ivar Sygnabere – er av den hyggelige og behjelpelige typen. Et av høydepunktene med Skjerja-besøkene er hans imøtekommenhet og behjelpelighet. Spør om tips – Skjerja er ikke som det ordinære put and take-vannet ditt!

4. Skjerja kan i mange tilfeller virke fiskeløst. Fiskebestanden ble for mange år siden rasert av tankeløse vesener som tidligere hadde ansvaret for vannet, og ørekyten gjorde ikke akkurat situasjonen noe bedre. På tross av dette har aktiv utfiskning av ørekyt og gjennomført kultivering virkelig stablet bestanden på bena igjen, skal man tro de lokalt engasjerte.

Den er der, så absolutt!

5. Du kan leie båt til kurante priser, og ofte kan fiske fra båt være veldig effektivt dersom forholdene er riktige. Mange ser riktignok ikke det helt store underholdningselementet i oterfiske fremfor f.eks. flue- eller slukfiske langs land. For min del har jeg landet på fiske langs land, mest fordi jeg synes det er morsommere, og det gir meg en større naturopplevelse fordi jeg kan traske fritt over store områder, men også fordi utstyrstapet i båt ofte er stort; Skjerjas bunn er som en berg- og dal-bane. Du setter seg fast overalt. Hele tiden.

6. Ved fisking fra land gjelder det her som ved vann av tilsvarende karakter: Ta utgangspunkt i at fisken står veldig nærme land, og at du skremte den da du lukket hyttedøren. Begynn fisket ditt stående et godt stykke fra vannkanten, og fisk kantene «rene» før du fisker deg lenger utover. Fisken kan stå 0,5-2 meter fra land mellom to stener; utrolig typisk ved Skjerja. Fisker du med sluk, er det nok noen sluker med egenskaper som trigger fisken mer enn andre sluker, men treffer du fisken på rett plass til rett tid er det så utrolig irrelevant hva du bruker; en makrellsluk gjorde susen for meg. Jeg gjentar: DET STÅR GARANTERT STOR FISK VELDIG NÆRME LAND. DENNE SKREMMER DU BORT HVIS DU IKKE TAR VISSE FORHÅNDSREGLER.

7. Har vinden har stått fra nord-øst hele dagen betyr det at du har hatt masse tid til å sondere terrenget. «Vindlukene» – altså retningsomslagene – gjorde utslaget for oss. Etter flere dager der vinden kontinuerlig stod fra nord-øst, fikk vi en vindluke på ti – 10 – minutter. Det sluttet å blåse, og vi kjente et lite drag fra syd; PANG! Jonnis og jeg fikk nærmest synkront hver vår fisk på 0,7 og 1,3 kg, og kilosfisk vaket flere steder over hele vannet – både 5 og 500 meter fra oss.

8. Det står fisk overalt. Å spørre om steder å fiske er ikke spesielt givende. Følg med på hvor gamlegutta fisker, og gjør gjerne det stikk motsatte av hva du eventuelt måtte bli anbefalt. Det gjorde jeg – noe som gav avkastning i form av fisk godt over snittvekt, og en av sesongens største fisker på daværende tidspunkt.

9. 10.juli er for mange en magisk dato. Gamlegutta får et lurt blikk når denne datoen nevnes, men noen evig fasit for godt fiske er den ikke; sen snesmeltning og nedbør kan flytte magien til langt ut i august!

10. Ta – som med alt annet du leser om fisking – det overnevnte med en klype salt. Men ha det i bakhodet dersom du skulle ta deg en tur. Turen vil du aldri glemme, dersom du evner å verdsette mer enn «bare» å få fisk.

Mye av det overnevnte kan også anses som relevant ved fjellfiske generelt.
Men med Skjerja er det noe helt spesielt.