Nymfefiske på nasjonaldagen

Mens store deler av Norges befolkning var kledd i bunad, veivet med norske flagg, ropte ‘hurra’ og dyttet pølser i fjeset – var Håkon og jeg kledd i vadere nær svenskegrensa. Vi ankom Østfold sent onsdag kveld. Det var fortsatt lyst, så det ga muligheter for litt fiske fra Bellyboat. Resultatet ble fire stive lår, og null fisk. Jeg kommer nok aldri til å dra over så store områder med Bellyboat igjen.

Jeg våknet relativt sent på selveste dagen, men akkurat tidlig nok til å se toget med folk passere. Håkon hadde allerede vært oppe noen timer, og fikk fisket effektivt noen timer før jeg i det hele tatt hadde fått i meg frokost. Men han kom tomhendt hjem. Jeg måtte også prøve lykken, men etter to timer i flyteringen, ga jeg opp. Vi ble nødt til å krysse grensa.

Elva vi oppsøkte ligger på grensa, og da mener jeg bokstavelig talt  grensa. En urørt perle, med fantastiske levevilkår for fisk. Vi vadet ned store deler av vassdraget, men ikke et spor av fisk. Mye fluer og flotte bunnforhold, men ikke et snev av liv under overflaten. Vi reiste tilbake til hjemlandet. Kunne jo trossalt ikke tilbringe hele nasjonaldagen i utlandet.

Det er vakkert på harrytur.

Vi måtte finne en løsning. Og det brennkvikt. Vi fant en ny elv. Denne gangen på riktig side av grensa, og i Akerhus. La oss kalle elva «Bekkenløsningen». Bekken/elva ble nemlig løsningen på fiskeproblemet. Vi jobbet oss systematisk nedover, og endte opp ved en liten kulp. Og mens jeg prøvde å få viklet fortommen ut av et passende juletre, var Håkon i gang med en Montana-nymfe nede ved kulpen. I det jeg runder et knippe busker og tjafs, legger jeg merke til at Håkon har spenn i stanga. Jeg går ut i fra at han sitter fast, siden han tar det såpass rolig. Ingen roping som det vanligvis er. Hakesleppet blir likevel relativt langt da jeg ser at han har fisk i andre enden av lina, og den er pen. Brun, flott bekkeørret med røde prikker. Jeg er ikke snau med å få ut min Leptophlebia Marginata-nymfe (Oi, latinbrif!), og det tar vel ikke mer enn et par sekunder før jeg også står med stanga i spenn. I løpet av 15 effektive minutter håver vi fem flotte ørret. Alle like brune og rødprikkede, og de svømmer videre den dag i dag. 17. mai var reddet.

Halling i Sverige.

Den neste og siste dagen ble en skuffelse. Vi var heldige å få låne nøkkel til et lokalt tjern, som visstnok skal være proppa med tjukk ørret. Men etter å ha ventet, fisket rundt hele tjernet, stampa gjennom myr og uberørt skog, returnerte vi til Bekkenløsningen. Kulpen var død. Kanskje var det nasjonalfølelsen dagen før som ga så godt fiske?

Venter på klekkingen som aldri kom.

Kristian

High Five Fishing

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s