Laber start

Word on the street sier at sjøørretfangstene langs kysten, spesielt på sørlandet, har vært gode den siste tiden. Men når gradestokken kryper under 20 blå og influensaen setter inn, er det lite som taler for at kanskje den eneste givende geskjeften for en fluefisker i vinterhalvåret realiseres gjennom en tur.

Vinteren er i grunn bare blitt et eneste langt gjesp. En altfor lang pause mellom noe altfor kort. Skiturer og varm toddy er tidsfordriv. Så hva kan man gjøre?

Etter å ha forsikret bekymrede mødre om tilstrekkelig istykkelse og tilgang på varme nok klær, satte vi i marsj til et ukjent tjern på en ukjent plass. Og med isfiskerguruen Jonnis med på laget, lå alt til rette for never fulle av feit abbor på is med tvilsom holdbarhet til vår vektklasse; man vet jo aldri hvilket puss vekta kan spille oss etter flere måneder med kjøtt fremfor fersk fisk i panna. Det ække bra.

For to av tre turende var dette første gang på isen. Og selv om det ikke blir den siste, er det bare å slå fast med en gang: New Zealand neste. Permanent.
På tross av 20 hull og to særdeles intensive timer med trasking frem og tilbake i nordavind og 15 blå med fristende maggots og blinker, så hørte ikke den feite abboren fra seg.

Ikke et napp, engang.

Men vi gir oss ikke der, uansett hvor døll denne fiskemåten er. Vi klarte jo tross alt å slå ihjel to timer i påvente av noe bedre.

Haakon
High Five Fishing

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s