Jeg har klikka

Når klikka det for deg? Hvor var du da det klikka? Jeg klikka i sommer. Nærmere sagt i midten av august. Og det er Kai og Anders sin skyld. De inspirerte, delte kunnskap, historier og skrøner. Jeg tror det kan grense til en diagnose. I hvert fall er det en lidenskap av den sterke typen. Det grenser til et studie, som sannsynligvis vil vare livet ut. Så avhengighetsdannende, at det tar opp hver eneste lille fis av en tanke som begynner å gå amok blant drømmer om krystallklare elver og prikkete sølvtroféer. Myggen som tidligere var en fiende i sommervarmen, blir en kjær venn, og det er ikke lenger så ille å stå opp tidlig på en søndag. Heldigvis er jeg ikke alene. Noen har vært slik i 30 år, mens andre klikka i fjor. 

Vinterdepresjonen knytes som et stramt skaut ved hårfestet, og gir ikke slipp før isen slår sprekker. En liten pilkestikke døyver smerten et snevert hakk, men det ligger der forsatt. Ligger og ulmer bak pannebrasken. Men det er ikke bare fisken man savner. Turene og selskapet. Jeg savner de ukene i sommer da vi ikke gjorde annet enn å fiske. Hver eneste dag dro vi ned til elva (Glomma). Fra morgen til midnatt. Det som beroliger meg, er at antall turer sannsynligvis vil øke i årene fremover. Helt til flesteparten av gutta har fått seg kjerring, unger, bikkje, og V70. Men foreløpig er det ingenting å frykte.

Man setter seg raskt nye mål og planer. Mål om å ha fisket i Argentina, Cuba, Venezuela, Slovenia, Finnmark, osv. Artslistene øker parallelt med størrelsen på fisken man vil ta. Ørret på 3 kg, røye på 2 kg, gjedde på 10+, asp på 5 kg og tarpon på 20 kg. Øynene utsettes stadig for nye idyller. Jeg ble nylig utsatt for en introduksjon i tropisk fluefiske med Flemming Wilberg og Pål Krogvold her forleden. Etter foredraget hadde jeg ikke lyst til annet enn å dra på meg kaki-fargede bukser og ta første fly til Cuba. Samtidig er jeg nødt til å holde meg i nakkeskinnet og forstå at jeg ikke har ‘runda’ fiske her til lands. Med all den flotte naturen og mulighetene vi har her til lands, så vil nok reisene utenfor den norske grensa bli satt på vent en liten stund til.

Jeg ble nettopp ferdig med boka «Den samme elva» av Lars Lenth for noen uker siden. Den handler om en kar som bestemmer seg for å forlate hovedstaden med telt og fiskestang i bagasjen, og bo ved en elv en hel sesong. For et år siden ville det har virket helt absurd for min del, men nå føles det plutselig helt naturlig. Det er en situasjon jeg lett kan sette meg inn i, og forstå. Nå tror jeg ikke så mange vil forstå, men de som allerede har klikka skjønner greia.

Når klikka du?

Kristian
High Five Fishing

Advertisements

One thought on “Jeg har klikka

  1. Fantastiske skriblerier du hiver utav deg her! Beskriver mye av den samme følelsen jeg har, om man ser bort ifra fluestang som den ypperste makt – selvsagt!
    Pent, Kristian!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s