Tur, selskap og fisk

Helt siden jeg var på størrelse med en middels pen ørret har min far plantet frø til dagens storfisker i meg. Selv fra lenge før den tiden av min barndom jeg kan minnes, satt min far meg på skuldrene og turet ut i Norges praktfulle skog og mark på jakt etter de store fiskeopplevelser man må ha noen å dele med her i livet. Dette har nok hatt en stor innflytelse på den jeg er i dag – en del av skogens faste interiør, med en fanatisk lidenskap for fiske.

Er det noe jeg har lært av mitt liv som fisker, så er det at fisking på ingen måte handler kun om fisk. Det er tur, selskap og fisk – i den rekkefølgen. Som min far lærte meg som ung så er det ikke bare opplevelsen som teller, det er hvem man deler opplevelsen med!

Dette har resultert i det fisket jeg pr. dags dato er en del av; en vennegjeng som – så fort det oppstår ledig tid på travle dager bestående av jobb, skole, band og andre prosjekter – pakker ranselen og utstyret og legger på jakt etter nye opplevelser med rekordsprengende fisk, en rykende kopp kaffe og en overfull mugge av humor og guttesnakk.

Er det noe vi alle har opplevd så er det at fisken aldri biter når man er forberedt på det; den biter gjerne når man etter 3-4 timer med stinn blære endelig har tatt seg tid til å vanne en av skogens praktfulle grantrær med ryggen til vannet. Man tar seg en titt over skuldra, og ser et glimt av en rød kule med full akselerasjon ut mot dypet.

Noe man merker når man snakker med en fisker, så er det nettopp denne underlige overtroen som er brent inn i enhver fisker, å kysse venstre sokk før man går ut på banen er ikke noe som er forbeholdt idrettsstjerner. Når man først har fått storfisken på land, prøver man så godt man kan å gjenskape alt som førte til den eventyrlige fangsten, om det er noe så skrudd som å prøve å finne ut hvilken vei man hadde tredd på marken, til det å måtte snu seg bort fra stanga en gang iblant på grunn av at den slue fisken kun biter når man ikke ser på.

Det er nettopp derfor det er så viktig med en kopp kaffe og noen å nyte den med. For jeg mener at det er nettopp denne kombinasjonen av adrenalinet når man ser tegn til fisk, måten man setter i gang blodpumpa på ved å la overtroen gi deg nytt håp hver gang du ser bort fra stanga og det avslappende avbrekket i hverdagen som gjør fiske så fantastisk!

Så til alle dere som aldri har følt noen trang til å tusle ut i myr med våte sokker, bli spist av mygg og «stå stille i utallige timer» for noe så primitivt som å fange dagens mat – gi det et forsøk! En stressende hverdag og ikke noe å ta seg til i de rommene man har litt fri kan gjøres så mye bedre enn å ligge i sengen og se på tv! Frisk luft, godt selskap og tur i skog og mark kan aldri skade!

Jonnis
High Five Fishing

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s